Den internasjonale dagen for LYKKE

De siste ukene har det vært mange inntrykk å ta innover seg. Likevel har et av medlemmene på Fontenehuset Bærum gjort seg noen tanker omkring temaet «Lykke».

Kanskje litt vanskelig å føle lykke i disse dager, men jeg har nå likevel lyst til å prøve.

For meg er LYKKE de små glimt i hverdagen som gir meg en ekstra følelse av glede.

Fontenehuset Bærum gir meg denne følelsen både titt og ofte. Den gode følelsen av å være en del av et fellesskap hvor små hendelser gir mestringsfølelser og glede. Nå når vi alle sitter hver for oss, har vi likevel fellesskapet.

• Da huset stengte fredag for en uke siden, fikk jeg allerede kl. 08.42 en hyggelig melding. En påminnelse om at medarbeiderne er der for oss, selv om den fysiske døren er stengt.

• De daglige Zoom-møtene gir oss en ny mulighet til å se hverandre og fortelle hvordan vi har det. En digital plattform hvor vi lærer oss en ny måte å kommunisere på.

• I går morges, tikket det inn en melding fra Fontenehuset Bærums interne Facebook-bruker, Jan-Media Johansen. En liten melding som straks inviterte til litt chatting på morrakvisten og nok en følelse av å bli sett og husket.

Men livet består av mer enn bare kontakten med Fontenehuset. Små Lykke-øyeblikk som:

• En stille stund på sofaen med en god bok
• Turer i nærmiljøet hvor jeg kan observere vannet som sildrer, finne to trær, som hengekøya kan festes slik at jeg kan legge meg rolig ned og stirre opp i tretoppene.
• Telefonsamtaler med gode venner og familie.

Plutselig følere jeg at jeg kan skrive side opp og side ned om positive øyeblikk og det gir meg nok en følelse av LYKKE. Det viktige er nok å tenke på de nære ting.

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god dag, og avslutter med sangen til Arne Paasche Aase, Knut Foss og Reidar Bøe – DE NÆRE TING:

Ditt sinn monne flyve så vide omkring, det er som du glemmer de nære ting
Det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted
Du syns dine dager er usle og grå, hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse og intet gro
Gå inn i din stue, hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen skal ingen få svar, finn veien tilbake til det du har
Den lykken du søker bak blående fjell, kan hende du alltid har eiet den selv
Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting